Bærekraftsrapport 2025

Generelle opplysninger

Grunnlag for utarbeiding

Denne rapporten er utarbeidet i henhold til VSME-standarden Grunnmodul og detaljert modul og dekker virksomhetens bærekraftsarbeid for rapporteringsperioden. Det er ikke utelatt informasjon som anses som gradert eller sensitiv.

Bærekraftsrapporten er utarbeidet på Konsolidert basis.

Datterselskaper omfattet av den konsoliderte rapporten:

Aktiv Eiendomsmegling Kongsvinger, Storgata 40, 2212 Kongsvinger
Odal Økonomi, Storgata 40, 2212 Kongsvinger

Odal Sparebank er registrert som Aksjeselskap og opererer innenfor NACE-kode 64190. I 2025 hadde virksomheten balansesum på 9.063 MNOK, salgsinntekter på 603 MNOK, og per 31.12 2025 116 ansatte i konsern, 68 i bankvirksomheten. 3 av 4 lokasjoner er miljøfyrtårn sertifisert. Det siste er i prossess med å bli det, da dette kontore er nyåpnet i slutten av 2025.

Odal Sparebank har en tilstedeværelse på følgende lokasjoner:

Hovedkontor; Sentrumsvegen 22, 2121, Sagstua, Norge

Kontor; Bruveien 10, 2100, Skarnes, Norge

Kontor; Storgata 40, 2212, Kongsvinger, Norge

Kontor; Trondheimsvegen 266, 2070, Sagmoen, Norge

Et bilde som inneholder gress, landskap, utendørs, himmel

KI-generert innhold kan være feil.

Forretningsmodell og bærekraft

Odal Sparebank tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester til privat- og bedriftsmarkedet. Hovedområdene omfatter innskudd, utlån, betalingsformidling, forsikring og investeringsprodukter. Banken tilbyr også bærekraftsrelaterte produkter som grønne lån og finansiering av energieffektiv boligoppgradering for å støtte kunders overgang til lavutslippsløsninger.

Banken opererer i det norske markedet, med hovedfokus på detaljbank (B2C) og tjenester til små og mellomstore bedrifter (B2B). Kundetilbudet distribueres gjennom lokale filialer, digitale flater og kundesentre, med sterk forankring i lokalsamfunnet.

Bankens verdikjede inkluderer samarbeid med leverandører innen IT, betalingsinfrastruktur, sikkerhetstjenester, rådgivning og bankdrift. Banken har ca. 211 leverandører, hvor majoriteten er norske og europeiske. Eika Gruppen forvalter de fleste sentrale leverandøravtaler på vegne av bankene i alliansen, mens lokale avtaler forvaltes direkte av banken. Leverandørene representerer sektorer som finansielle tjenester, teknologi og sikkerhet.

Bærekraft i strategi og styring
Bærekraft er en integrert del av bankens overordnede strategi og styringsmodell. Banken har etablert en Policy for bærekraft, som sammen med øvrige styrende dokumenter skal sikre en helhetlig innretning på bærekraftsarbeidet. Banken er i prosess med å videreutvikle et helhetlig styringssystem for bærekraft, inkludert tydeligere roller, prosesser og rapportering.

Styret har det øverste ansvaret for bærekraft, og mottar regelmessig rapportering om arbeid og utvikling innen området. Klimarisiko er integrert i eksisterende risikostyrings- og kontrollprosesser og inngår i kredittbeslutninger og strategisk oppfølging.

Banken gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse i 2025 og identifiserte følgende vesentlige temaer:
• Klima og miljøpåvirkning
• Egne ansatte og arbeidsmiljø
• Forbruker- og kundebeskyttelse
• God forretningsskikk og antikorrupsjon

Disse temaene ligger til grunn for prioriteringer innen strategi, risikostyring og rapportering.

Rutiner, policyer og fremtidsinitiativer

Odal Sparebank har innført flere rutiner, policyer og initiativ for omstilling til en mer bærekraftig økonomi. Disse beskrives i tabellene under.

Bærekraftsrutiner/policyer/fremtidsinitiativer for bærekraftsforhold:		Er disse tilgjengelige for allmennheten?	Har rutinene/policyene/ fremtidsinitiativene noen mål?
Klimaendringer	JA	NEI	JA
Egen arbeidsstyrke	JA	NEI	JA
Berørte lokalsamfunn	JA	JA	NEI
Forbrukere og sluttbrukere	JA	NEI	NEI
God forretningsskikk	JA	NEI	NEI

Område
	Rutine, policy eller fremtidsinitiativ	Beskrivelse	Tilknyttede mål og ansvarlig
Klimaendringer	Felles klimaambisjon	Eika Gruppen konsern har som en del av Eika Alliansen en ambisjon om Netto null klimagassutslipp innen 2050.	1. Alle banker skal etablere et klimaregnskap som inkluderer direkte utslipp og vesentlige kategorier av indirekte utslipp innen utgangen av 2024. 2. Det skal settes ytterligere delmål i tråd med internasjonale og nasjonale forpliktelser, og utarbeides tiltaksplaner for å nå disse innen utgangen av 2025. 3. Klimaregnskap, delmål og tiltak oppdateres årlig for å reflektere ny klimaforskning og relevant utvikling. Ansvar: Styret og bærekraftsansvarlig.
Klimaendringer	Policy for bærekraft	Policy for bærekraft er godkjent av styret og revideres årlig	Banken har etablert en Policy for bærekraft som er godkjent av styret og revideres årlig. Policyen fastsetter prinsipper, krav og ansvarsforhold for bærekraftsarbeidet, inkludert håndtering av klimaendringer og klimarisiko i tråd med myndighetsforventninger og Eika Alliansens klimaambisjon. Målet med policyen er å legge grunnlaget for et helhetlig styringssystem for bærekraft og sikre at bærekraft integreres i bankens strategi, risikostyring, kredittprosesser, produkter og rapportering. Policyen danner grunnlag for tilhørende retningslinjer, rutiner og tiltaksplaner som oppdateres i takt med regulatoriske endringer og ny klimaforskning.
Egen arbeidsstyrke	Etiske retningslinjer	Eika Banken har nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Det finnes etablerte rutiner for varsling, og for håndtering av disse.	NEI
Egen arbeidsstyrke	Retningslinjer HMS	Bankens retningslinjer for HMS skal bidra til et godt og sikkert arbeidsmiljø i banken.	NEI
Berørte lokalsamfunn	Gaver og sponsorater	Hvert år deler banken ut deler av overskuddet som gaver til allmennyttige formål i frivillige organisasjoner, lag og foreninger i bankens nedslagsfelt.	NEI
Forbrukere og sluttbrukere	Bærekraftmodul i kredittportal BM	Bærekraftmodulenhar som formål å ivareta stadig økende krav til vurdering av kundens bærekraftrisiko i kredittarbeidet. Modulen synliggjør hvor utsatt kunden er for å få redusert inntjening eller redusert verdi på sikkerhetsobjekt som følge av f.eks. endring i klima eller endring i reguleringer.	NEI
Forbrukere og sluttbrukere	Bærekraft i rådgiversamtalen	Rådgiver gjennomfører en oppstart- og sparrings-samtale rundt bærekraft med både eksisterende og nye BM-kunder.	NEI
God forretningsskikk	Aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven	Banken foretar aktsomhetsvurdering av leverandør/forretningspartner ut fra en risikobasert tilnærming. Vurderingen foretas før inngåelse av nye anskaffelsesavtaler, ved revisjon av eksisterende avtaler samt jevnlig i avtaleforhold det er vurdert nødvendig med tettere oppfølgning. Eika Gruppen foretar aktsomhetsvurderinger for innkjøp som er felles for Eika Alliansen.	NEI

Et bilde som inneholder utendørs, gress, sky, himmel

KI-generert innhold kan være feil.

Miljø

Energi og klimagassutslipp

Virksomheten har et samlet energiforbruk på 357,83 MWh. Dette fordeler seg på elektrisitet i Odal Sparebanks 4 lokasjoner.

Samlet energiforbruk

357,83 MWh

elektrisitet, fjernvarme og brensel

Samlet klimagassutslipp

18 967,10

tonn Co2-ekvivalenter

	Fornybar (MWh)	Ikke-fornybar (MWh)	Samlet energiforbruk (MWh)
Elektrisitetsforbruk (MWh)	350,14	7,69	357,83
Fjernvarme	-	-	-
Brensel	-	-	-
Sum	350,14	7,69	357,83

Odal Sparebank har et samlet klimagassutslipp på 18 967,10 tonn Co2-ekvivalenter. Datakilder og metodebruk finnes i vedlegg til bærekraftsrapporten.

Klimagassutslipp (tCO2e)	2025
Scope 1	0,57
Scope 2 lokasjonsbasert metode	5,37
Scope 3 (hvis vesentlig)	18 961,17
1. Innkjøpte varer og tjenester	24,65
2. Kapitalvarer	-
3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke inkludert i scope 1 eller 2)	-
4. Oppstrøms transport og distribusjon	-
5. Avfall generert i drift	0,21
6. Forretningsreiser	-
7. Ansattes pendling	42,99
8. Oppstrøms leasede eiendeler	-
9. Nedstrøms transport og distribusjon	-
10.Bearbeiding av solgte produkter	-
11. Bruk av solgte produkter	-
12. Sluttbehandling av solgte produkter	-
13. Nedstrøms leasede eiendeler	-
14. Franchiser	-
15. Investeringer - Finansierte utslipp bolig	879,21
15. Investeringer - Finansierte utslipp næringsbygg	420,40
15. Investeringer - Finansierte utslipp motoriserte kjøretøy	129,00
15. Investeringer - Finansierte utslipp landbruk	17 464,70
15. Investeringer - Finansierte utslipp BM øvrig	-
Totale utslipp (lokasjonsbasert)	18 967,10
Scope 2 markedsbasert metode	214,34
Scope 3 markedsbasert metode finansierte utslipp bolig	30 854,30
Scope 3 markedsbasert metode finansierte utslipp næringsbygg	15 891,30
Klimagassintensitet basert på omsetning	0,0031 %

Klimagassreduksjon og omstilling

Odal Sparebank har i 2025 jobbet med overgangsplan for klimagassreduksjon og omstilling. Oversikt over mål og tiltak finnes i tabellen under.

Mål for reduksjon av klimagassutslipp	Målår 2030	Basisår 2025	Eheten som brukes for mål	Liste over hovedtiltak for å nå målene
Scope 1 utslipp		-	-	Bankens Scope 1 utslipp er uvesentlig, og banken har derfor valgt å ikke å sette mål her.
Scope 2 utslipp	5,00	5,37	Tonn CO2e	Jobbet målrettet i mange år for å få ned strømforbruket på byggene. Derfor er mye av potensialet allerede tatt ut. Det blir viktig med energioppølging via nytt SD anlegg.
Scope 3 utslipp (hvis vesentlig)		18 961,17	Tonn CO2e	Odal Sparebank vil følge Eikas anbefaling om mål, og disse vil bli satt i 2026-2027
Omstillingsplan for klimaendringer: Beskriv innhold i planen og redegjør for hvordan den bidrar til å redusere klimagassutslipp.	Banken opererer ikke selv i sektorer med høy klimapåvirkning, men eksponeres indirekte gjennom finansierte utslipp i utlånsporteføljen. I tråd med Eika Alliansens klimaambisjon om netto null utslipp innen 2050 er det besluttet å utarbeide en dekarboniseringsplan. Planen skal beskrive mål, tiltak og virkemidler for gradvis reduksjon av finansierte utslipp, med særlig vekt på energiforbedringer i boligporteføljen og ansvarlig kredittpraksis i næringseiendom. Dekarboniseringsplanen skal ferdigstilles i løpet av 2026, og vil deretter oppdateres årlig med bakgrunn i nye data og klimaforskning. Planen skal støtte opp om klimaregnskapet og bidra til å identifisere og redusere utslipp i tråd med regulatoriske forventninger og Parisavtalen.
Dersom virksomheten ikke har en omstillingsplan, skal det angi om og i så fall når det vil vedta en slik omstillingsplan.	Se over.

Klimarisiko

Banken har høsten 2025 påbegynt arbeidet med å identifisere klimarelaterte farer og omstillingshendelser og vurdere virksomhetens og verdikjedens eksponering. Banken deltar i et prosjekt i regi av Eika Gruppen som skal sikre at Eika-bankene etterlever nye regulatoriske krav til ESG-risiko i henhold til CRD6, CRR3 og EBA-retningslinjer for ESG risiko, med frist januar 2027. Leveransen inkluderer å utarbeide metodikk og maler for integrering av ESG-risiko i kapitalstyring og risikostyring (ICAAP, ILAAP, Pilar 3 og risikostrategi). Prosjektet skal også utvikle forslag til praktisk datainnsamling (inkl. proxy), ESG-scenarioanalyser og proporsjonalitetsvurderinger tilpasset små og ikke-komplekse banker.

Banken har ikke startet arbeidet med å identifisere potensielle negative effekter av klimarisiko, men planlegger å starte dette arbeidet i 2026.

Biologisk mangfold

Banken har identifisert biologisk mangfold og økosystemer som vesentlig tema. På sikt er det et mål om å rapportere på områder Odal Sparebank er med på å finansiere og som er sensitivt for biologisk mangfold. Dette krever data som vi ikke har tilgang på per i dag.

Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering

Banken har i dag ikke en egen strategi eller mål knyttet til sirkulær økonomi, da vår virksomhet hovedsakelig er rettet mot personmarkedet og boliglån. Banken støtter likevel prinsipper for ressurs- og energieffektivitet gjennom finansiering av energieffektive boliger og oppgraderinger som kan redusere ressursbruk over tid. Internt prioriterer vi gjenbruk av utstyr der det er mulig og stiller krav til leverandører om miljømessig forsvarlig håndtering av avfall. Videre utvikling innen sirkulær økonomi vil vurderes i takt med regulatoriske forventninger og relevante muligheter i vårt markedsområde.

Odal Sparebank har gjennom sin virksomhet begrenset påvirkning gjennom generert avfall. Totalt generert avfall er på 0,21.

Samlet generert avfall, hvorav	Generert avfall (tonn CO2e)	Avfall som går til materialgjenvinning eller ombruk	Avfall sendt til deponering
Restavfall	0,04	0%	100%
Plast	0,04	100%	0%
Papp, papir og kartong	0,08	100%	0%
Organisk avfall (matavfall med mer)	0,05	100%	0%
Farlig avfall	Generert avfall (tonn CO2e)	Avfall som går til resirkulering eller ombruk	Avfall sendt til deponering
Avfallstype 1	0	0	0
Avfallstype 2	0	0	0
Total mengde materialer	0,21

Sosiale indikatorer

Generelle egenskaper og tilleggsopplysninger

De følgende tall gjelder for 31.12.2025 dersom ikke noe annet er opplyst.

Virksomheten har en arbeidsstyrke på 116 ansatte i konsernet, av dette er 68 i bankvirksomheten.

Det vises til aktivitets- og redegjørelsesplikten for oversikt over ansattes kjønn og type kontrakt som er å finne på bankens hjemmeside

De ansatte er fordelt etter type kontrakt, kjønn og land i tabellen under:

Type kontrakt:	Antall ansatte
Midlertidig kontrakt	0
Fast kontrakt	116
Totalt ansatte	116
Ansatte etter kjønn:	Antall ansatte
Menn	55
Kvinner	61
Annen	0
Ikke rapportert	0
Turnover for rapporteringsperioden.	4,44 %

Odal Sparebank hadde en kvinneandel på ledelsesnivå på 50% .

I 2025 hadde Odal Sparebank 0 selvstendig næringsdrivende uten ansatte som utelukkende arbeider for foretaket, samt 0 midlertidig ansatte formidlet av foretak som primært tilbyr "arbeidskrafttjenester":

Kvinneandelen på ledelsesnivå	50%
Type ansatte	Antall selvstendig næringsdrivende og midlertidige arbeidstakere fra bemanningsbyråer
Samlet antall selvstendig næringsdrivende uten personell som utelukkende arbeider for foretaket (dersom foretaket har 50 eller flere ansatte)	0
Samlet antall midlertidig ansatte formidlet av foretak som primært tilbyr arbeidskrafttjenester (dersom foretaket har 50 eller flere ansatte)	0

Helse og sikkerhet (B9)

A group of people looking at a computer

AI-generated content may be incorrect.

2025

Rapporterte tilfeller av arbeidsrelaterte ulykker

I 2025 var det ingen rapporterte tilfeller av arbeidsrelaterte ulykker og ingen dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse.

Antall og frekvens av arbeidsrelaterte ulykker	0
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse	0

Godtgjøring, kollektive forhandlinger og opplæring

Lønnsforskjell

84 %

mellom kvinnelige og mannlige ansatte

Gjennomsnitt opplæringstimer

per ansatt

Lønnsforskjellen (hvor mye kjønnet som har lavest lønn i forhold til kjønnet med høyst lønn) mellom kvinnelige og mannlige ansatte var på 84 %. Andel ansatte omfattet av kollektivavtaler var 85,29 %.

Odal Sparebank hadde i gjennomsnitt 24 opplæringstimer per ansatt. Dette er basert på timer brukt på kurs gjennom Eika Skolen, som er Eika sin kursportal, i tillegg til noen interne og eksterne kurs. Dataene er ikke tilgjengelig oppdelt etter kjønn.

Menneskerettighetspolicyer og -prosesser og alvorlige negative menneskerettighetsbrudd

I tillegg til arbeidet med Åpenhetsloven (se egen publisert offentliggjøring) har Odal Sparebank etiske retningslinjer, personalhåndbok, og HMS-håndbok.

Følgende områder er dekket:

Tilleggsopplysninger om egen arbeidsstyrke
Diskriminering	JA
Ulykkesforebygging	JA
Annet	JA
Har foretaket en ordning for klagebehandling for egen arbeidsstyrke?	JA

Bekreftede hendelser i foretakets egen arbeidsstyrke relatert til følgende områder:
Diskriminering	NEI
Annet (spesifiser)	NEI
Dersom virksomheten er kjent med bekreftede hendelser som involverer arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn, forbrukere og sluttbrukere, gi nærmere detaljer	NEI

God forretningsskikk

Dommer og bøter for korrupsjon og bestikkelser

Odal Sparebank har ikke hatt domfellelser og bøter for korrupsjon og bestikkelser i rapporteringsperioden.

Inntekter fra visse sektorer og utelukkelse fra EUS referanseverdier

Odal Sparebank hadde ikke virksomhet i sektorer som gir utelukkelse fra EU`s referanseindeks.

Kjønnsbalanse i styret

Styret i Odal Sparebank hadde en kjønnsbalanse på 4/4: 4 kvinnelige styremedlemmer og 4 mannlige.

Et bilde som inneholder utendørs, sky, landskap, natur

KI-generert innhold kan være feil.

Bærekraft i Eika

I 2025 ble Eika Bærekraft etablert som bankenes sentrale fagmiljø for bærekraft i alliansen. Enheten samler og formidler relevant innsikt, utvikler felles metodikk og verktøy tilpasset bankenes ressurser, og koordinerer initiativer på tvers av banker og konsernfunksjoner.

Rapportering – fra CSRD til VSME

Eika har de siste årene forberedt bankene på CSRD-rapportering gjennom et felles prosjekt. Etter EU-kommisjonens forenklingspakke («Omnibus I») og vedtak i 2025, ble terskelverdier hevet og CSRD vil dermed utgå for samtlige banker i alliansen. CSRD-prosjektet ble derfor avviklet våren 2025, samtidig som nyttige leveranser videreføres. I alliansen er VSME valgt som felles frivillig rapporteringsstandard i tråd med Finanstilsynets oppfordring.

Styrket håndtering av ESG-risiko

Parallelt med endringer i rapporteringslandskapet er tyngdepunktet i reguleringene i økende grad rettet mot risikostyring. Eika har derfor etablert et felles prosjekt for å støtte bankene i å møte nye krav i CRD6/CRR3 og tilhørende retningslinjer fra EBA. Prosjektet leverer felles metodikk, maler og veiledere som skal bidra til mer strukturert, dokumenterbar og proporsjonal håndtering av ESG risiko i bankene.

Felles klimaambisjon

Banken inngår i Eika Alliansens felles klimaambisjon, som gir en felles retning for klimaarbeidet i alliansen. Ambisjonen støtter bankenes arbeid med å prioritere relevante tiltak, utvikle grunnlag for oppfølging og bidra til en trygg og gradvis omstilling mot netto-null i 2050.

Operasjonell og strategisk bærekraftstøtte

I tillegg til felles leveranser i alliansen har banken tilsluttet seg Eika Bærekrafts frivillige tilleggstjeneste («Full pakke») for operasjonell og strategisk støtte i bærekraftarbeidet. Tjenesten omfatter blant annet maler og veiledning for rapportering etter VSME, metodikk og støtte til dobbel vesentlighetsanalyse, samt kurs og faglige nettverk. Formålet er å gi banken et helhetlig, koordinert og faglig robust rammeverk som styrker etterlevelse, kompetanse og gjennomføringsevne

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Lover fremmer virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og skal sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, både av egen virksomhet og av forretningspartnere.

Redegjørelsen etter åpenhetsloven 2024, med publiseringsfrist 30. juni 2025, er å finne på bankens hjemmeside.

Vedlegg

Vedlegg A: Akronymer

Akronym	Hele ordet	Beskrivelse
CSRD	Corporate Sustainability Reporting Directive	EUs regelverk for standardisert bærekraftsrapportering.Opprinnelig ville 26 Eika-banker omfattes av regelverket, men etter endringer i Omnibus-forordningen ser det nå ut til at ingen av bankene blir direkte rapporteringspliktige.
ESG	Environment, Social, and Governance	E – Environmental (Miljø) – Klimagassutslipp – Energieffektivitet – Naturmangfold og forurensning S – Social (Sosiale forhold) – Arbeidsforhold og kompetanse – Likestilling og inkludering – Kundeperspektiv og menneskerettigheter G – Governance (Styring) – Styrets ansvar og sammensetning – Etikk og antikorrupsjon – Risikostyring og internkontroll
EFRAG	European Financial Reporting Advisory Group	En rådgivende ekspertgruppe som ble etablert i 2001 med støtte fra EU-kommisjonen. EFRAGs hovedoppgave er å utvikle og gi råd om europeiske standarder for finansiell rapportering og bærekraftsrapportering.
EFRAG SRB	Sustainability Reporting Board	Styrende organ i EFRAG som utvikler og vedtar europeiske bærekraftsrapporteringsstandarder før de godkjennes av EU-kommisjonen.
GHG	Greenhouse Gases	Klimagasser: Gasser i atmosfæren som fanger varme og bidrar til global oppvarming. De vanligste er CO₂, metan (CH₄) og lystgass (N₂O), i tillegg til fluorholdige gasser. Utslipp av GHG måles ofte i CO₂-ekvivalenter.
CO₂-e	CO₂-ekvivalenter	En felles måleenhet som brukes for å sammenligne klimaeffekten av ulike klimagasser ved å omregne dem til tilsvarende mengde CO₂. Basert på gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP) over en gitt tidsperiode, vanligvis 100 år.
GHG Protocol / GHG Protokollen	Greenhouse Gas Protocol	Internasjonal ledende standard for beregning og rapportering av klimagassutslipp. Den deler utslipp i Scope 1, 2 og 3, og brukes globalt av land og virksomheter for å sikre sammenlignbar og pålitelig rapportering. EU og norske myndigheter støtter denne standarden, og klimagassregnskap bør derfor utarbeides i tråd med GHG-protokollen.
GRI	Global Reporting Initiative	Etablert i 1997, og i mange år verdens mest utbredte standard for bærekraftsrapportering. EUs CSRD er i stor grad bygget på de samme prinsippene som GRI, noe som gjør at arven fra GRI fortsatt står sterkt i dagens rapporteringsregime. Selv om CSRD/ESRS nå erstatter GRI som primær standard i EU, velger noen virksomheter fortsatt å rapportere etter GRI – spesielt i påvente av at CSRD trer i full kraft.
ESRS	European Sustainability Reporting Standards	Felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering under CSRD. Utviklet av EFRAG for å sikre sammenlignbar, detaljert og beslutningsrelevant informasjon om virksomheters påvirkning og risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og styring (ESG). ESRS bygger delvis på etablerte rammeverk som GRI, men stiller mer omfattende og reguleringsforankrede krav, inkludert dobbel vesentlighetsanalyse og ekstern attestasjon.
ESRS LSME	ESRS for Listed Small Medium Enterprises	Forenklede bærekraftsrapporteringsstandarder for børsnoterte små og mellomstore virksomheter. Standardene skal gjøre rapporteringskravene under CSRD mer håndterbare for mindre foretak, sammenlignet med de fullstendige ESRS-kravene.
NSRS	Nordic Sustainability Reporting Standard	Nordisk standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore virksomheter, utviklet av Nordic Accountant Federation i 2019. Har i senere tid blitt adoptert av EU gjennom EFRAG og danner grunnlaget for VSME-standarden.
VSME	Voluntary Small Medium Enterprises European Sustainability Reporting Standards	Forenklet rapporteringsstandard for små og mellomstore virksomheter som ikke er børsnoterte. Utvikles som et frivillig alternativ for selskaper som ønsker å rapportere på bærekraft uten å omfattes direkte av CSRD. Standarden skal gjøre bærekraftsrapportering mer tilgjengelig og proporsjonal for mindre foretak. Finanstilsynet oppfordrer til bruk av VSME for å sikre sammenlignbarhet og transparans i bærekraftsdata i finansnæringen.
IRO	Impacts, Risks, and Opportunities	Begrepsramme brukt i dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere virksomhetens påvirkning (impact), risikoer og muligheter innen bærekraft. Hjelper med å avgjøre hva som er vesentlig å rapportere etter.
Scope 1	Direkte utslipp	Direkte utslipp fra kilder virksomheten selv eier eller kontrollerer, som forbrenning av drivstoff i kjøretøy eller produksjonsprosesser.
Scope 2	Indirekte utslipp	Indirekte utslipp knyttet til kjøpt energi, som strøm eller fjernvarme, brukt av virksomheten.
Scope 2 – Lokasjonsbasert metode	Indirekte utslipp - Gjennomsnittlig utslippsfaktor for området	Lokasjonsbasert Scope 2 omfatter utslipp fra kjøpt elektrisitet, varme, damp og kjøling som virksomheten bruker. Beregningen baseres på gjennomsnittlige utslippsfaktorer for strømnettet der energien forbrukes. Typiske kilder er utstyr som bruker elektrisitet (motorer, lys, bygninger), varme (industriprosesser, bygningsoppvarming), damp (industriprosesser) og kjøling. I Norge er det NVE som årlig lager en utslippsfaktor for den norske elektrisitetsgriden.
Scope 2 – Markedsbasert metode	Indirekte utslipp - Gjennomsnittlig utslippsfaktor	Markedsbasert Scope 2 omfatter utslipp basert på den energien virksomheten faktisk velger å kjøpe. Hvis virksomheten kjøper opprinnelsesgarantier for fornybar energi, vil utslippene regnes som lavere eller null, uavhengig av den faktiske strømmiksen i nettet.
Scope 3	Indirekte utslipp i verdikjeden	Andre indirekte utslipp fra virksomhetens verdikjede, inkludert alt fra leverandørkjeden til avfallshåndtering og kunders bruk av produktene.

Vedlegg B: Liste over bærekraftsforhold

Emne	Underemne/eksempler
Klimaendringer
Klimatilpasning
Bekjempelse av klimaendringer
Energi
Forurensing
Forurensning av luft
Forurensning av vann
Forurensning av jord
Forurensning av levende organismer og matressurser
Stoffer som gir bekymring
Stoffer som gir stor bekymring
Vann og marine ressurser
Vann
Marine ressurser
	Vannforbruk
	Vannuttak
	Vannutslipp
	Vannutslipp i havene
	Utvinning og bruk av marine ressurser
Biologisk mangfold og økosystemer
Direkte påvirkningsdrivere for tap av biologisk mangfold
	Klimaendringer
	Arealbruksendring, ferskvannsbruksendring og sjøbruksendring
	Direkte utnyttelse
	Invaderende fremmede arter
	Forurensing
	Andre
Virkninger på artens tilstand
	Artens populasjonsstørrelse
	Arter global utryddelsesrisiko
Virkninger på omfanget og tilstanden til økosystemene
	Jordforringelse
	Ørkenspredning
	Jordforsegling
Virkninger og avhengigheter av økosystemtjenester
Sirkulær økonomi
Ressurstilførsel, inkludert ressursbruk
Ressursutgang knyttet til produkter og tjenester
Avfall
Egen arbeidsstyrke
Arbeidsforhold	Trygg ansettelse
	Arbeidstid
	Tilstrekkelig lønn
	Sosial dialog
	Organisasjonsfrihet, eksistensen av bedriftsutvalg og arbeidstakernes rettigheter til informasjon, konsultasjon og deltakelse
	Kollektive forhandlinger, inkludert andel arbeidstakere som er omfattet av tariffavtaler
	Balanse mellom arbeid og fritid
	Helse og sikkerhet
Likebehandling og muligheter for alle	Likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi
	Opplæring og kompetanseheving
	Sysselsetting og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne
	Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen
	Mangfold
Andre arbeidsrelaterte rettigheter	Barnearbeid
	Tvangsarbeid
	Tilstrekkelig bolig
	Privatliv
Berørte lokalsamfunn
Samfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter	Tilstrekkelig bolig
	Tilstrekkelig mat
	Vann og sanitæranlegg
	Landrelaterte påvirkninger
	Sikkerhetsrelaterte påvirkninger
Samfunns sivile og politiske rettigheter	Ytringsfrihet
	Forsamlingsfrihet
	Virkninger på menneskerettighetsforkjempere
Rettighetene til urfolkssamfunn	Gratis, forhånds- og informert samtykke
	Selvbestemmelse
	Kulturelle rettigheter
Forbrukere og sluttbrukere
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere	Privatliv
	Ytringsfrihet
	Tilgang til (kvalitets)informasjon
Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbrukere	Helse og sikkerhet
	Sikkerhet for en person
	Beskyttelse av barn
Sosial inkludering av forbrukere og/eller sluttbrukere	Ikke-diskriminering
	Tilgang til produkter og tjenester
	Ansvarlig markedsføringspraksis
Forretningsskikk
Bedriftskultur
Beskyttelse av varslere
Dyrevelferd
Politisk engasjement
Styring av relasjoner med leverandører inkludert betalingspraksis
Korrupsjon og bestikkelser	Forebygging og deteksjon inkludert opplæring
	Hendelser